Ulrikke Marie Strandli er masterstudent i kunsthistorie ved UiT Norges arktiske universitet. Særlig interessefelt er for samisk kunst (duodji og dáidda), samt hvordan kunstneriske praksiser kan gi nye perspektiver på samisk historie, kultur og samfunn og bidra til å styrke identitet og samhold i Sápmi over tid. Hun er født og oppvokst i Romsa/Tromsø, med sjøsamisk tilhørighet og sterk tilknytning til Skárfvággi/Skardalen i Gáivuotna /Kåfjord og Ákšovuotna/Oksfjord i Ráisa/Nordreisa i Nord-Troms.

Aili Keskitalo (Biehttar Heaikka Elle Máreha Áili) arbeider med urfolks rettigheter, klima og miljø i menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International Norge. Hun bor i Guovdageaidnu med sin familie. Hun er tidligere samisk politiker og ledet Sametinget i Norge som president i flere år. I sitt politiske arbeid har hun vært opptatt av å styrke samiske språk, kunst og kultur, fremme likestilling og bekjempe vold, og sikre samers rettigheter til land og ressurser. Gjennom mange år har Aili også deltatt aktivt i internasjonalt samarbeid mellom urfolk, og bidratt til å bygge broer og dele erfaringer på tvers av kontinenter. I de senere årene har hun også fordypet seg i kunsthistorie og kulturelle uttrykk.

Irene Snarby (f. 1967) er doktorgradsstipendiat ved UiT – Norges arktiske universitet, og medlem av forskergruppen WONA (Worling Northern Art). Snarby har forsket på og jobbet innen samisk kunst siden tidlig på 1990-tallet. I en årrekke jobbet hun som kurator ved RiddoDuottarMuseat (RDM) i Karasjok. I tillegg var hun medlem av Sametingets anskaffelseskomité for samtidskunst og dáiddaduodji. Ved siden av å jobbe som konsulent og kurator, har Snarby skrevet en rekke artikler, redigert flere publikasjoner og holdt foredrag om temaet samisk kunst.

Elin Magga er nyansatt leder på Saviomusea – Saviomuseet, som er et kunstmusem for den samiske kunstneren John Andreas Savios kunst og kunstnerskap. Elin har bakgrunn fra ulike prosjekter på Saviomuseet, arbeidet som saksbehandler, og de senere år som formidler ved Saviomuseet. Hun er fra reindrifta, og har siidaandel i familiens reindrift. Hun har engasjert seg for samisk språk og kultur, både i yrkesliv og organisasjonsliv, og ser frem til å arbeide for å videreutvikle Saviomuseet til en stødig samisk institusjon i et svært fornorsket område.

Biret-Jon-Risten-Kirste-Hanna-Lill Tove lea UiT Norgga árktalaš universitehta sámi girjjálašvuođa vuosttasamanueansa. Son čállá ja allmuha viidát sihke sámegillii, dárogillii ja eŋgelasgillii. Dutkama váldofáttáide gullet birgengoansttat, sámi árbevirolaš máhttu ja álgoálbmotmetodologiija. Son oasálasá almmolaš digaštallamii sámi áššiid hárrái.

Lill Tove Fredriksen er førsteamanuensis i samisk litteratur ved UiT Norges arktiske universitet. Hun skriver og publiserer bredt på samisk, norsk og engelsk. Sentrale forskningsinteresser er birgengoansttat/overlevelseskunst, samisk tradisjonell kunnskap og urfolksmetodologi. Hun deltar også i den offentlige debatten angående samiske saker.

Per Asle er en samisk kunsthistoriker med mastergrad i kunsthistorie. Han arbeider som avdelingsleder ved Samisk Kunstmagasin, som forvalter en av verdens største samiske kunstsamlinger. Hans faglige interesseområder er samisk kunst, kultur og historie, med spesialisering i samisk politisk samtidskunst. Han har erfaring fra museer, utstillinger og ulike prosjekter som rådgiver, paneldeltaker, formidler, talsperson og med-kurator innen samiske temaer. Per Asle har også en kunstutdanning fra Kunstskolen i Karasjok, der han var blant de første studentene som fullførte utdanningen der. Ved siden av fulltidsjobben arbeider han som illustrerende billedkunstner.

Lena Gudd skriver en doktorgradsavhandling i kunsthistorie ved UiT om land- og jordrelasjoner i verk og fotografier av John Savio, Ivar Sælø og Ellisif Wessel som tematiserer landbruk i Øst-Finnmark i begynnelsen av 1900-tallet. Hun har bakgrunn fra europeiske studier, miljøhumaniora, kulturarbeid og utøvende kunst.

Jelena Porsanger (PhD) er museumsleder på Sámiid Vuorká-Dávvirat, RDM, og dosent i urfolksstudier ved Universitetet i Helsingfors. I 2011–2015 var hun rektor ved Sámi allaskuvla. Jelena har tidligere jobbet som direktør for Nordisk Samisk Institutt, og som seniorforsker og foreleser ved ulike universiteter i Norden. Fra 2007–2011 var hun sjefredaktør for Sámi dieđalaš áigečála, og i 2015–2020 var hun i redaksjonen til tidsskriftet AlterNative. Nå sitter hun i redaksjonen til Dutkansarvvi dieđalaš áigečála. I 2021–2022 kuraterte Jelena utstillingen RUOKTOT – Tilbakeføring av samiske trommer, som sporer historiene til hellige samiske trommer, fra deres opprinnelige åndelige kontekst via ekspropriasjon, gjennom deres samtidige gjenvinning og ønske om at de skal returneres. Forskningsinteressene hennes omfatter urfolksmetodologi og -epistemologi, urfolksreligioner, kildekritikk fra et urfolksperspektiv, repatriering av samisk kulturarv, samiske og urfolks muntlige tradisjoner, samisk og urfolks tradisjonell kunnskap, tredimensjonal digitalisering av urfolks kulturarv, samisk og urfolks museologi.

Anne May Olli  har siden 2015 arbeidet som direktør ved det største samiske museet i Norge, RiddoDuottarMuseat (RDM), som består av 5 lokalmuseer i Vest-Finnmark. Administrasjonen ligger i Karasjok. Olli har tidligere arbeidet som konservator ved et av lokalmuseene i RDM i mange år.

Sissel Ann Mikkelsen er koordinator for Samisk museumslag og har i en årrekke engasjert seg for å styrke og synliggjøre samisk kulturarv. Hun har vært bidragsyter i arbeidet med tilbakeføring av samisk kulturarv gjennom det nasjonale prosjektet Bååstede, som har hatt som mål å gi samiske museer eierskap til gjenstander som tidligere har vært i andre institusjoners eie. Hun har vært opptatt av å bygge broer mellom institusjoner, lokalsamfunn og museer for å sikre en sterkere forankring av samisk kulturarv i samfunnet. Et viktig fokus i hennes arbeid er også å formidle samisk kulturarv i områder der samisk tilstedeværelse har blitt usynliggjort. Dette kom tydelig til uttrykk i prosjektmuseet Bådåddjo/Buvvda musea under Bodø 2024, et samarbeid mellom Árran og Nordlandsmuseet, hvor 18 pitesamiske gjenstander for aller første gang ble stilt ut.

Solveig Skum Solbakken (65 år) jobber i barnehage. Hun er gift og har to voksne barn og sju barnebarn. Hun er også hobbykunstner.

Inga Margrethe Vars er fra Karasjok hvor hun har bodd meste parten av sitt liv. Hun har jobbet på museet i litt over 20 år. Først før konsolideringen på De samiske samlinger. Nå jobber hun ved RiddoDuottarMuseat administrasjon med kontorsted i Karasjok. Vars har ingen museal utdanning utenom at hun er same og kan en del om samisk historie, kultur og språk. 

Gunvor Guttorm er duojár og professor i duodji ved Sámi allaskuvla i Guovdageaidnu.

Johan Aslak Hætta er museumsleder på Guovdageainnu gilišillju / Kautokeino bygdetun, RiddoDuottarMuseat.

Ingeborg Høvik er førsteamanuensis i kunsthistorie ved UiT Norges arktiske universitet og prosjektleder for Arctic Voices. Hennes forskningsinteresser er samisk og inuittisk kunst og visuell kultur, og kunst og visuell kultur som oppsto i koloniale møter – mellom kulturer, mennesker, dyr og land – i nordområdene i det lange 1800-tallet.